Karen Kviltu Lidal er opptatt av vev som en egen form for arkitektur — en arkitektur basert på kvinners tekniske og estetiske kunnskap, som ofte har blitt nedvurdert, og som er nært knyttet til kroppen og det hjemlige. Prosjektene hennes tar form som tekstile objekter og installasjoner, med utgangspunkt i møtet mellom kropp og arkitektur. Lidal undersøker hvordan mål, størrelser og strukturer påvirker hvem som får plass, hvordan vi beveger oss og hvordan vi opplever verden.
Et sted mellom gulvet og taket i gallerirommet finnes høyden til en gjennomsnittlig vestlig mann. Med en arm i været, ville han i følge Le Corbusier rekke 226 cm over bakken. Dette målet ble en utbredt standard for takhøyde i massebyggingen av sosial funksjonalistisk arkitektur i etterkrigstiden. I utstillingen How to Live Together / Å leve sammen møter vi et alternativt plan; i hele rommets bredde er det spent et teppe som danner en kroppslig og myk arkitektonisk installasjon.
Teppet er håndvevd av ubleket lin og blekrosa ull, satt sammen av bredder på 90 cm, som er bredden på veven til Karen Kviltu Lidal. Hver del har et eget stripemønster. Stripene er en tradisjonsrik og logisk dekor i flatvev, der renning eller innslag får dominere vekselsvis. Delene er montert sammen av neongule nylonbånd, som gir et hint av byggkonstruksjon. Båndene er festet til veggen i finérplater, som representerer en av dagens standarder i boligbygging. Teppet måler omtrent 4,4 x 4,4 meter, og publikum inviteres til å gå inn under det om de ønsker.
Tittelen How to Live Together/ Å leve sammen er lånt fra den franske samfunnsteoretikeren Roland Barthes bok som utforsker ensomhet, fellesskap og hvor mye kontakt med andre vi trenger for å kunne leve og skape på egne premisser. Den peker mot utstillingens spørsmål om hvordan vi skaper rom, hvordan vi er sammen med andre, og hvordan arkitekturen former forholdet mellom «meg» og «vi».
Karen Kviltu Lidal (f. 1979 i Akershus) bor og virker i Fredrikstad. Hun tok master ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2008. Lidal har hatt soloutstillinger hos blant annet Kunstnerforbundet, Tegnerforbundet, Sandnes kunstforening og Moss Kunstforening, og har deltatt i gruppeutstillinger i blant annet Contextile Biennal (Portugal), Central Museum of Textiles i Lodz (Polen), Kunstnernes Hus, Nasjonalmuseet, SOFT og Lillehammer kunstmuseum. Arbeidene hennes er innkjøpt av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim og KODE museer i Bergen.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet.